Middelalderveien (Bispeveien)
I 1594 var bispen Jens Nilssøn på visitasreise fra Oslo til Ringerike. Han sørget for at veien de fulgte ble beskrevet underveis, og det er grunnen til at vi vet omtrent hvor Middelalderveien gikk. Veien kalles også Bispeveien. Veien gikk over Lysakerelven ved Fåbro som var det stedet man kunne passere eleven den gangen. Den fortsatte deretter gjennom Bærum mot Haslum kirke, så over til Lommedalen og videre over Krokskogen til Ringerike. Veien har sannsynligvis gått forbi Voll, Grav, muligens Nadderud, Hosle og Haslum. Fra Haslum har den sannsynligvis gått gjennom det som nå er frukthagene på gården og videre til der det nå går en steinbro over Øverlandselven. Veien gikk trolig videre gjennom tunet på Øverland.
Det fantes ellers mange veier i middelalderen i Bærum. Vi konsentrerer oss om den vi tror bispen fulgte, og som må ha vært en hovedferdselsåre for de som skulle nordover til Ringerike.

Pilegrimsleden
Ingen vet i dag nøyaktig hvor pilegrimene vandret. De benyttet de veifar som lå der i middelalderen, og som de mente var hensiktsmessige å følge. I dag har en del veifar fått betegnelsen Pilegrimsleden. Betegnelsen er ny og ble ikke brukt i middelalderen. Pilegrimsleden ble ferdig merket i 1997, delvis med stolper med symbol på. Pilegrimsleden sammenfaller mange steder med veifar man vet var gamle middelalderveier, men ofte er leden lagt utenom disse der disse veifarene for eksempel går gjennom villahager. Pilegrimsleden fra Oslo går over Lysakerelven ved Fåbro og dreier så nordover Vollsveien. Middelalderveien (Bispeveien) gikk litt vest for Vollsveien, gjennom det som nå er villahager. Videre følger Pilegrimsleden deler av det man mener er Middelalderveien/Bispeveien.

Mer om pilegrimsvandring
Gjennom å besøke hellige steder trodde mennesker i middelalderen at de kunne få helbredelse for sykdom, tilgivelse for synder, kortere tid i skjærsilden og oppleve særlige velsignelser i livet.
Et hellig sted var Olav Haraldssons (Olav den helliges) grav i Nidaros i Trondheim. Dit gikk det flere pilegrimsleder. Det gikk en vestre rute fra Oslo forbi Lysaker over Fåbro, gjennom Lommedalen, over Krokskogen, videre over Hadeland og opp gjennom Gudbrandsdalen. Det gikk også en østre rute rett nordover fra Oslo forbi Stange ved Hamar og opp gjennom Gudbrandsdalen. De fleste som skulle direkte fra Oslo til Trondheim vandret nok den østre ruta. De som gikk lengre vest gjennom Lommedalen kunne også besøke området på Ringerike der Olav Haraldsson vokste opp. Det er uklart nøyaktig hvor han vokste opp, det kan være Bønsnes, Stein eller Frøyshov. Gjennom sagn og tradisjon er det blitt fortalt at Olav den Hellige bygget kirkene på Stein og Bønsnes. Dette kan ha vært mål for pilegrimsvandring, men man har ikke god dokumentasjon på dette.

Pilegrimsvandring fikk et stort omfang i Norge, og varte frem til reformasjonen i 1537, kanskje enda lengre.

Den gamle kirkeveien
I middelalderen var Haslum kirke nærmeste kirke for de som bodde i Sørkedalen. Deres vei til kirken gikk på vestsiden av Bogstadvannet, over til Kråka, Lathus og Malin. Kirkeveien fortsatte antakelig forbi Listua, Østern og Ås (dagens Østerås). Store deler av veien fra Østerås over Lønnås og Toppås fram til Hosle var intakt til fram på 1950-tallet. Vest for Hosle skole er et parti av veien godt bevart. Berghammeren like inntil kirkeveien kan ha vært god å søke ly under i uvær. Hoslegata eller Hoslegutua, gjennom Hoslegårdene og fram til Gamle Ringeriksvei ved Haslum kirke, er sluttetappen på sørkedølenes kirkevei. Endelig var de framme ved målet. Se kartet ovenfor og kart over kirkeveien lengre øst.

Kilder:

Falch, Elin. (1997). Pilegrimsleden. Bærum. Bærum kommune ved Kulturvernkontoret

Pilegrimsleden

Jacobsen, Jacob. Bispeveien gjennom Bærum. Vest for byen 7

Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag

Rolf Riisers artikler i Budstikka 9.mai 1997